Kjære Cochabambavenner
mai 2013
Igjen har Anne og Jan hatt gleden av å besøke barneprosjektet i Cochabamba.
Vi ble møtt av en stor flokk av barna på flyplassen, med Olga og Carolina i spissen. Vi er i hvert fall ikke i tvil om at vi var velkomne.
Etterpå gikk det slag i slag med velkomstfest, bursdagsfeiring for alle barna, hjemmebesøk og mange samtaler med barna, mammaene og ikke minst med de ansatte.
Som dere vet var vår kjære Olga syk i høst og før jul ble hun operert. Hun fikk en ”pacemaker.” Operasjonen
var vellykket, så vi møtte en frisk og takknemlig Olga som fortsatt ønsker å arbeide i prosjektet. Det er vi alle takknemlige for.
Som vi tidligere skrev har vi nå fått mer hjelp i prosjektet. De startet
opp i januar og gjør en flott jobb. Senora Rosa (diakon) arbeider 2 dager i uken. Hun samarbeider mye med Olga, hjelper til der det trengs, i undervisningen med barna og på mamma møtene. Hun trives godt med å arbeide i prosjektet.
Carolina, pedagogen vår, har utvidet
sin stilling. Hun gjør en utrolig flott innsats med barna. Det ser vi på eksamens resultatene. Hun gir også ekstra undervisning til de som trenger mer leksehjelp. Angelica (tidligere hjelper i prosjektet) har snart tittelen psykolog. Hun
skriver nå sin hovedoppgave, og arbeider 1 dag i uken i prosjektet.
Hvert år har vi besøk av sykepleier og medisin studenter fra en helse stasjon som vaksinerer og tar en enkel helse sjekk av barna. Hvert barn har sin ”journal”
hvor ting er registrert. De har også litt helse undervisning med dem. Vi møtte en flokk sunne og glade barn. Kjøkken damene er jo nøye med at maten skal være både god og næringsrik. Lus er et veldig vanlig problem
i Bolivia. På bildet ser vi at de hjelper dem med å bli kvitt det ” lille udyret ”
Bursdagsfest fikk vi også være med på. Alle barna kom i sin fineste stas. Over 150 barn kom til festen for å bli feiret. Det var opptredener av mange slag, og vi fikk se at det er mange med skuespiller talent i flokken.
Veldig populært var det at Olga, Rosa og kjøkkendamene hadde en danseoppvisning.
Som seg hør og bør fikk barna fødselsdags gaver,som var truse, sokker og kake og godteri.
Mammaen på bildet under har hatt barn i prosjektet fra vi startet opp. Hun oppdrar barna sine så godt hun kan så de skal få skolegang. Hyggelig
gjennsyn!
Vi var også denne gang på
mange hjemmebesøk som både ga oss glede og frustrasjon. Det er mye å ta tak i, og via prosjektet prøver vi å hjelpe der vi kan. Vi var på canchaen og fikk kjøpt pledd og sko til de som trengte det mest.
På bildet ser vi Jose med sin kone og barnet deres.
En av ungdommene i prosjektet, er nå gravid. Hun går det siste året på gymnaset, og vi vil hjelpe og støtte henne, slik at hun kan få sin eksamen til tross for graviditet og fødsel.( det er jo ikke så mange
støtteordninger for de gravide i Bolivia)
Mammamøtet
var det som alltid spennende og gripende å være med på----En takknemlig representant for mammaene, sa det slik:
”TA MED EN STOR TAKK TIL ALLE FADDERNE I NORGE SOM HJELPER BARNA VÅRE --- SLIK AT DE FÅR MAT OG SKOLEHJELP!
-- DET ER UFATTELIG AT FOLK SOM BOR I ET LAND SÅ LANGT BORTE OG SOM VI IKKE KJENNER, ---- VIL HJELPE OSS.
1000 TAKK TIL DERE ALLE. ”
Prosjektet eier jo sitt eget hus, noe vi er veldig takknemlige for,
men det er alltid noe som må forbedres. Nå er det et par av rommene som står for tur. Vi venter på at Olga skal sende oss en plan over hva det vil koste.
Vi er nå hjemme etter en fantastisk tur med mange opplevelser
og gode minner. Om barna er glade og takknemlige for hjelpen de får, så er ikke vi mindre takknemlige for at vi får være med å hjelpe.